Christian Krogh

Christian Krogh (1852-1925) var ein norsk malar, oppvekst i Kristiania. Far hans var jurist, og Christian starta å studere jus, sjølv om han eigentlig ville bli malar. Mens han studerte jus, tok han også kurs ved teikneskolen. Da far hans døde, valde han å konsentrere seg om kunst, og jusen kom i andre rekke. Hans offentlige debut kom i 1876 med bildet Et farvel (sjå nederste bilete over tekst).

Christian reiste mykje i den tida han levde; blant anna drog han til Skagen og Paris, kor han arbeida aktivt med maling. Under reisene lagde han fleire kjende maleria. Christian var opptatt av dei fattige, og dei som ikkje hadde det så bra i samfunnet, og hans kunst var svært inspirert av realismen, noe vi til dømes ser i ”kampen om tilværelsen(1889)”(sjå øverste bilete over tekst). Her skildrar han korleis verklegheita var, noko som kjenneteiknar denne perioden. Han meinte at kunsten skulle være ein måte å gripe folk på, og gjøre dei klar over problema i samfunnet. Eg synst at Christian gjør ein glimrande jobb her, då han vekkjer fleire sterke kjensler i meg. Han var opptatt av å skildre miljø rundt seg, slik at maleria blei sanne og verkelegheitnære. Menneska ble ofte plassert helt fremst i bildet, slik at tilskodaren skulle få minst mulig avstand til dei.

Forrådt av Amalie Skram

Forrådt ble utgitt i 1892 av Amalie Skram. Boka er et sentralt verk i naturalismen. Som i sine andre verk, legger hun mye vekt på å skildre elendighet i samfunnet uten tilsløringer, slik den er virkeligheten. I denne fortellingen handler det om en ung pike som gifter seg med en eldre mann. Mye kan også tyde på at hun har brukt eksempler fra egne livserfaringer, da hun selv giftet seg, 17 år gammel, med en mann som var dobbelt så gammel.

Tidlig i utdraget, forstår man at Ory, hovedpersonen, ikke føler seg vel i situasjonen. Ory er ung og uvitende. I det utdraget som vi har lest har det nettopp gått opp for henne hva ekteskap innebærer. Hun har for eksempel ikke vært klar over at ekteskap innebærer å dele seng med en mann, som i dette tilfellet er mye eldre enn henne. Det er nemlig dette som er temaet i utdraget; redsel og uvitenhet.

Dette er helt klart en tekst som går under naturalismen. Ikke tidligere hadde noen turt å snakke så direkte om det temaet som problematiseres i ”forrådt”. Noe annet som helt klart tilsier at romanen er naturalistisk, er at hun skildrer situasjoner helt konkret; hun legger ikke skjul på noe. Riber, ektemannen, blir ikke fremstilt som en ond mann på noen måte. Problemet er at Ory ikke var opplyst om hvordan et ekteskap foregikk, og det kom derfor som et sjokk for henne, som utløste en sterk redsel. Hennes uvitenhet, skyldes samfunnets holdning til kvinner, de skal skånes for livets virkelighet, noe som også virker undertrykkende. Den som skånes for virkeligheten, blir heller ikke i stand til å møte den. Siden dette rammer i all hovedsak kvinner, kan man også si at det er kvinneundertrykkende. Dette er også et kjennetegn for naturalismen, skylden ligger ikke på enkeltpersoner, men på normer i samfunnet.

Amalie Skram skriver levende, nettopp fordi hun skildrer så bra. Dette gjør teksten interessant å lese. Ut fra hvordan hun forteller, virker det som man sitter på en stol i hjørnet av rommet, og opplever handlingen sammen med personene. Man får med seg alt. Jeg syns at Amalie er svært modig som turte å skrive på en slik måte som opprører og krenker samfunnets normer. Spesielt med tanke på at hun var kvinne, og at hun levde i et samfunn totalt forskjellig fra vårt, hvor det ikke finnes grenser for hva man kan være åpen for.